Lekende og smilende Garbarek
Jan Garbarek er ikke den som skifter musikalsk frakk i tide og utide, men fornyer seg langsomt og i dybden. Derfor, til tross for en helt ny besetning, med Kim Kashkashian på bratsj og Manu Katché bak trommene, er det mye som låter kjent på «In Praise of Dreams». Vi hører et typisk Garbarek-uttrykk som vanskelig lar seg putte i noen annen bås - en sammensmeltning av ulike impulser, pop, elektronika, keltisk musikk og middelalder, i en blanding av iørefallende melodier, et bredt teppe av samples og behagelige groover med saksofonen sentralt i lydbildet. Der Kashkashians bratsj ikke smelter sammen med saksofon-tonen, representerer den en dialogisk motstemme som skaper luft.
Det nye ligger først og fremst i en fornyet glød, i smilet, i lekenheten som fornemmes i musikken. Garbareks saksofonstemme svever som en fugl, friere og mer uhemmet enn noen gang før, enten i lange, svevende linjer, eller i brå stup. Som vanlig gir det åpne uttrykket stort rom for visuell assosiasjon, lik musikk for udrømte drømmer og usette filmer.
CARL PETTER OPSAHL