«Resident Evil: Apocalypse» går rett til bunns på denne anmelders liste over «årets mest unyttige».
Basert på en av dataspill-verdenens aller største serier, var det nok utenkelig at ikke noen filmer ville komme.
Dette er nr. 2. Som er det ekstreme eksempel på hvorfor ikke spill-konsepter er anvendelige som film-susjetter: Spill kan nemlig utvikle sin egen spillbarhet. Filmer er avhengig av en historie.
Og det finnes (nesten) ikke her. Bortsett fra elementer vi kjenner så altfor godt fra før:
Livsfarlige virus på avveier omdanner storbyens innbyggere til lallende zombier. Noen - noen ganske få! - er usmittet, og skal overleve. Mens virusopphavet, det absolutt onde gigantiske Umbrella-konsernet, sitter på utsiden og kontrollerer jævelskapen. Helten er kvinne og sexy og astralt handlekraftig.
Usannsynligheten florerer, effektene pøses på, de logiske bristene er gigantiske, uforklarlige nye monstre smetter inn og ut, drapstallene er på høyde med en middels verdenskrig.
Dette er filmen som inneholder det meste. Og mangler alt.
JON SELÅS