Er egentlig ferdiglevert etter det åpnende tittelsporet.
Visse forventninger ble stilt til gode, gamle John Fogerty etter det krigskritiske tittelkuttet, men dessverre skuffer han her.
Til og med lydbildet er altfor rent, pent og fjernt fra sumpen hvor han kommer fra.
Både lyrisk og musikalsk er han langt unna å tangere tittelsporet utover på plata, med hederlige unntak i søte «Sugar-Sugar (In My Life)» og spesielt «Nobody's Here Anymore», hvor Mark Knopfler fullstendig overskygger sjefen sjøl i kvasst gitarspill.
Dessverre virker Fogerty litt tung og uinspirert her, unntatt altså tittelsporet, som forsåvidt sikrer Fogerty fremdeles blest rundt navnet sitt.
STEIN ØSTBØ