Vakkert!
Kurt Nilsen har foretatt et valg i livet. Takk for det.
Glem «Idol», for det har Kurt gjort. «My Street» - den første singlen fra det som blir en hel plate i november - har en emosjonell dybde, både i tekst og uttrykk, som han ikke har vært i nærheten av før. Faktisk er sangen selve antitesen til «She's So High». Kurt har vokst opp, og det er blant alle over tyve han nå vil finne sitt publikum. Dermed viser han også et sjeldent vågemot, men det er tross alt viktigere å «finne seg sjæl» artistisk enn å tekke et «Idol»-publikum som han ikke er komfortabel med på lang sikt.
«My Street» er en rolig, svært melankolsk sang drevet frem av kassegitar og forsiktig piano. Låten bærer et Springsteen'sk preg - litt «My Hometown» i tematikken og litt «Streets Of Philadelphia» i stemningen, der Kurt deler minner fra barndommens gate med oss.
Han synger avslappet og fokusert - briljerer med et register som han alltid har hatt inne, men altfor sjelden vist. Og den som ikke får gåsehud når Kurt tar stemmen opp i høyere sfærer på låtens første overgang, må være sjelsmessig underutviklet!
STEIN ØSTBØ