Skaperne av det populære actionspillet
Du har sett det hundre og sytten ganger før: En fantasiverden står i fare, demoner invaderer og tre uheldige eventyrere må risikere liv og lemmer for å redde kjøpmenn, konger og bønder som ikke tør plukke opp sverdet selv.
Har du spilt «To tårn» vet du hva du går til.
De to spillene er omtrent identiske i spillestil og utforming, men denne gangen har utviklerne brukt «The Forgotten Realms» som utgangspunkt, i stedet for Tolkiens skriverier.
Skuespiller Patrick Stewart («Star Trek», «X-Men») åpner morsomhetene med en entusiastisk introduksjon til historien, som for øvrig er skrevet av «fantasy»-guruen R.A Salvatore.
Men historie er det selvsagt ikke så mye av. Spillet er delt opp i ti ulike brett som du slåss deg gjennom, mens du tidvis blir servert noen få filmatiske sekvenser med enkel dialog. Du er dermed advart: Dette er ikke et rollespill - det er rent «slå dem blå».
Du styrer tre forskjellige figurer: En brutal kriger, en stokk-bærende trollmann og en skjønnhet av en snikmorder. Du kan fritt bytte mellom de tre gjennom hele spillet, og alle er med for å hjelpe underveis.
Til tross for et innhold som er tynnere enn vann, er det heldigvis lett å bli revet med.
For «Demon Stone» er som en god actionfilm: Fenomenalt vakkert å se på, med nydelige miljøer og imponerende detaljerte figurer, satt sammen med et «vi går rett frem, samme hva vi støter på»-innhold fra begynnelse til slutt.
Du blir fort avhengig, men før eller senere blir det litt tomt og ensformig for den gjennomsnittlige spilleren.
Er du derimot en av de mange som liker spill av denne typen - eksempelvis «Champions of Norrath», «Dark Alliance II» eller for den saks skyld «To tårn» - vil dette utvilsomt innfri selv de høyeste forhåpninger.
Spillet mangler en større porsjon av «det lille ekstra», som ville gjort det betraktelig mye lettere å anbefale. Men dette er allikevel et solid stykke håndverk. Fengende, raskt og avhengighetsdannende.
Det største minuset i margen til «Demon Stone» er faktisk mangel på flerspiller. Det eksisterer overhodet ikke, noe som er både paradoksalt og trist - dette er nemlig som skapt for kooperativt samspill.
Det hele bunner ut i at halve spill-Norge trolig vil elske «Demon Stone».
Den andre halvdelen vil angre på kjøpet.