Poesi i storbyslummen.
Tankevekkende koreansk film om omgivelsenes uforstand i møtet med kjærligheten mellom en lett tilbakestående rotekopp og en pike med Tourettes syndrom. Unge Jong-du slipper ut fra fengselet etter to og et halvt år. Det første han gjør er å oppsøke familien til mannen han er dømt for å ha drept. Hvor han kontant blir avvist. Men innerst i den trange leiligheten får Jong-du et glimt av piken han ikke har fått ut av hodet: Den omkomnes unge datter, rammet av Tourettes syndrom.
Ingen helter, ingen skurker og slettes ingen «ene rette sannhet» har denne filmen, der omgivelsenes irritasjon over den håpløst tankeløse Jong-du er usedvanlig lett å forstå.
Selv mangler de enhver evne og vilje til å se forbi handikapet inn til det hele, levende mennesket som piken Gong-ju er. En lukket vegg er hva hun så ekstremt smertefullt møter, der hun i filmens sterke sluttscene forgjeves forsøker å forhindre en fatal og voldsom misforståelse.
Noen underholdningsfilm er dette minsann ikke, så fjernt man kan komme fra glamour for de store masser. Svært, svært lenge er det en film svært vanskelig å ta imot, der vi jo unektelig deler filmomgivelsenes tilvante fordommer.
Inntil historien litt for langt om lenge, men på sine egne, ubestikkelige premisser, overlister vår motstand. Og rører, vekker og opprører.
ELLEN MARGRETHE SAND