Det hjelper også stort at kombinasjonen av parapsykologiske krefter og tradisjonelle våpen, du vet - de som sier «pang», er ekstremt vellykket. De forskjellige kreftene du får tilgang til under spillets gang gir en unik og engasjerende spillbarhet, uten at det blir ulogisk og alt for komplisert.
Det er derimot viktig å få med seg at hovedfokuset helt klart ligger på sniking og på å bruke de fantastiske kreftene til Vattic. Du blir tidlig tvunget til å spille med hodet, og blir raskt overmannet dersom du bare løper rundt og skyter.
Frustrerende? Ja, det er nok det. Enkelte vil savne muligheten til å selv velge Snikende Ullteppe eller Rambo som forbilde for ens egen spillestil.
Men kravet om å følge de noe strikte spillreglene er særdeles passende i et spill hvor tankekraft er sentralt, synes nå jeg.
Og tilfredsstillelsen av å forstå reglene, av å på elegant vis bruke parapsykologiske krefter for å komme deg videre, er virkelig enorm.
Et av årets mest gledelige overraskelser på spillfronten.
PS! Spillet er også ute på Playstation 2 og Gamecube.