Om noen ennå skulle være i tvil:
I kategorien for kunnskapsbasert spenning spiller Tom Egeland i Mesterligaen. For tiden som eneste nordmann.
«Lucifers evangelium» er en lesefest for alle med sans for nerdete gåter, tusenårsgamle dokumenter, makabre myter og sløy spenning. På et eller annet tidspunkt under lesningen er det riktignok viktig å glemme logikken til fordel for fantasien. Til gjengjeld kan man trygt gi seg hen til Egelands store fortellerglede og drevne, litterære komposisjon.
Som vanlig er det vår albinobleke venn, arkeologen Bjørn Beltø, som må forlate sin trygge forskerhule i Oslo for motvillig å gi seg i kast med et internasjonalt mysterium. Funnet av et gammelt manuskript i Ukraina skal vise seg å sette i gang en kjedereaksjon av hendelser, så å si i samme sekund det kommer Beltø i hendene.
Sensitivt oppdrag
Dramatikken involverer flere drap i rask rekkefølge, men peker også tilbake til en italiensk professors dødbringende opplevelser i Roma anno 1970. Og fram mot 2009 og den historiske byen al-Hilla i Irak, bedre kjent under navnet Babylon. Dessuten blir Beltø kjent med et nettverk av ganske spesielle historikere, en internasjonal forskergruppe på et ytterst sensitivt oppdrag og ikke minst med en broderorden som mener at Lucifer - altså Satan selv - er mannen å dyrke.
For mon tro om det ikke nettopp er deler av Lucifers eget evangelium Beltø har fått sine rødflammede fingre i? Dessuten skjuler det en kode som peker ut hvor man kan finne det historiske Babels tårn. Og her ligger det begravd en overraskelse som gjør at alle evolusjonsteorier og skapelsesberetninger må skrives grundig om.
Rikt språk
Nok av tråder altså, men Egeland klarer faktisk å knytte det hele pent sammen til slutt. Ikke minst takket være et rikt, variert og gjennomarbeidet språk. «Lucifers evangelium» er velskrevet så det holder. Så til den som venter på Dan Browns nye bok: Glem Mr. Brown. Tom Egeland vinner Mesterligaen i år.
SINDRE HOVDENAKK