Det var mye som «ikke stemte» med Phil Lynott (1949-1986).
En svart mann fra Dublin som spilte hardrock, en vokalist med soul i stemmen kledd i sort lær og naglebelte. Som tekstforfatter hadde han en naturlig populistisk åre à la Bruce Springsteen - de små gateoperettene hans la vekt på fortellende detaljer. Han skrev en lyrikksamling og eksperimenterte med synthpop.
Alt dette samtidig med at han ville spille tung elektrisk rock'n'roll-boogie med de beste av dem.
Dette doble samlealbumet så først dagens lys for noen år siden, men blir nå relansert i Norge.
I tillegg til Thin Lizzys best kjente, inneholder det spor fra Lynotts to undervurderte soloalbum og samarbeider med Gary Moore («Out In The Fields» og den grasiøse «Parisienne Walkways»).
Det er ikke en sang her det ikke er verdt å eie. Den som virkelig ønsker å bli dus med Lynotts komplekse artistiske sjel, vil trenge albumene i tillegg, spesielt de fra andre halvdel av 1970-tallet. Men som en innføring i Lizzys rock'n'roll-romantikk og innflytelsesrike doble gitarharmonier, er dette uangripelig.
MORTEN STÅLE NILSEN