Spillanmeldelse: Nygammelt Pokémon-eventyr

Det begynte å bli lenge siden sist, men nå har igjen et nytt - eller i alle fall delvis nytt - bidrag til Pokémon-serien kommet i form av en oppusset versjon av Diamant- og Perle-duoen.

Personlig har jeg ikke nok samlemani til at jeg ville giddet å kjøpe «Pokémon Platinum» for å ploge meg gjennom en tilnærmet identisk reise som Pokémontrener enda en gang, men spillet i seg selv er av naturlige grunner verken stort bedre eller dårligere enn Diamant- og Perle-forgjengeren det er klonet fra.

Du legger som før ut på reise som en ung pokémon-trener med mål om finne og samle informasjon om alle verdens Pokémon og kanskje vinne et trenermerke eller to underveis.

På veien møter du også, som seg hør og bør, trenere med onde hensikter og en og annen knute på tråden som du må løse. Som kjent blir veien til mens man går og veien i seg selv er ofte viktigere enn målet, i alle fall i dette eventyret.

Knappene brukes til å bevege deg rundt i verdenen, mens store knapper med angrepsmuligheter og kampvalg dukker opp på den trykkfølsomme skjermen når du går inn i en pokémon-kamp mot andre trenere eller mot ville pokémon. Hver av pokémonene du fanger kan i kjent stil utvikle seg, lære nye angrep og blir sterkere gjennom kamp og erfaring.

Det er riktignok lagt til noen ekstra wifi-finesser som blant annet opptak av kamper, flerspiller småspill og et nytt område å utforske, men jevnt over føles spillet nøyaktig som lesten den er sydd over og tilfører svært lite nyheter av betydning til Perle- og Diamant-spillet som ble lansert for hele to år siden.

Med mindre du er en super(duper-fantasilluper)-Pokémon-fan, vil jeg ikke si det er verdt å begi seg løs på Platinum hvis du allerede har spilt Diamant eller Perle-versjonen.