En mildt sagt utypisk Iggy-plate.
Med nyervervet fascinasjon for den franske forfatteren Houellebecq tar Iggy Pop farvel med rivekantene i sin egen musikk og legger ut på en noe forvirrende ferd ut i musikkuttrykk som han tidligere aldri har tatt i - fra elektro til blues via neworleans-jazz til den franske chanson-tradisjonen. Av og til går han også både Leonard Cohen og Nick Cave i næringen med sin mørke, gravalvorlige tekstresitering så dyster at den nesten bikker over i en parodi på seg selv. Betegnende nok er Iggy Pop best når han faktisk minner om seg selv og sin gylne fortid. Jeg tror bare ikke det var meningen denne gangen.
ANBEFALTE KJØP: «Spanish Coast», «Nice To Be Dead», «A Machine For Loving» og «Je Sais Que Tu Sais».
STEIN ØSTBØ