Holder seg i juniorligaen.
Denne amerikanske duoen har to nydelige plater bak seg, saktebrennende godbiter som har stablet opp solide forventninger til deres tredje. Men når de nå har mye oppmerksomhet rundt seg svikter de litt, sånn akkurat på hoppkanten.
Synd, for Junior Boys har laget sin egen lille nisje - dyp, sakte og følsom synthpop helt fri for humoristiske åttitallsreferanser. Man hører både Depeche Mode og The Beloved i kulissene, rammet inn i behagelig balearisk bølgeskvulp, men det er ren 2009-lyd, og Jeremy Greenspans halvfalsett er svært betagende.
Men låtmaterialet på «Begone Dull Care» er ikke like rørende som på forgjengerne. Dette er så beskjeden musikk at den fort glir over i tapeten. Underlig er det også at platens klart svakeste låt, «Hazel», er plukket ut som singel. Kanskje de ikke vil bli stjerner? Okke som, har du «Last Exit» (2004) og «So This Is Goodbye» (2006) er dette et greit tilskudd, hvis ikke er det bare å begynne fra start.
ANBEFALTE KJØP: «Parallel Lines», «Work», «Dull To Pause», «What It's For»
THOMAS TALSETH