Hva med litt regi?
Tross for et titall millioner solgte plater, er det ingen som kan beskylde Tori Amos for å selge seg ut. Det inderlige, kompromissløse utrykket er en konsekvens av et påstått kall om å formidle et høyere budskap.
Dette er paradoksalt nok også hennes største problem. Amos' indre stemme har aldri tatt «måtehold» i sin munn, ei heller denne gangen. Men hennes tiende album kunne - i likhet med tidligere - vært helt fabelaktig rundt halvparten så langt.
For «Abnormally Attracted To Sin» inneholder noen udiskutable klassikere, eksempelvis spor nummer fire, «Flavor», en nydelig trip hop-ballade av typen Portishead ikke gidder å gjøre lenger, men som vi absolutt trenger. Problemet er alt det halvferdige fyllstoffet som skygger for høydepunktene.
ANBEFALTE KJØP: «Give», «Flavor», «Police Me».
STIAN FJELLDAL