(Forward/VME)
Musen som aldri brøler
Ingen kan beskylde The Loch Ness Mouse for å stå på stedet hvil. Det som en gang var et «indie»-retroband med alle de «riktige» inspirasjonskildene i bagasjen, ble på 2005s «11-22» transformert til et jazzflørtende popband. I dyp gjeld til Steely Dan, og med tre blad Nikolaisen - Elvira, Emil og Hilma - som fødselshjelpere.
Fire år senere ser bandet - nå med hele syv faste medlemmer - helt annerledes ut. Høres annerledes ut også. Jazzelementene er tatt lenger ut, her og der ispedd ørsmå doser R&B og hiphop. «Ask Him» er på sin side sitt helt eget beist, soulrock møter 1970-tallsfusion. Stort sett dreier imidlertid «New Graffiti» seg om varmt flankerende livsnytermusikk, perfekt for rosévinsippende sommersøndager. At platen er det best innspilte norske popalbumet jeg har hørt på en stund, hemmer ikke akkurat følelsen av lun luksus.
Bandet er trolig ikke horete nok til å sette VG-listen i fyr. De går for stille og smakfullt i dørene til å hamle opp med mer støyende kolleger. Det er fint.
ANBEFALTE KJØP: «New Graffiti», «Ask Him», «Hang On To Your Pearls», «Mahogany Nights», «Midnight Blue»
MORTEN STÅLE NILSEN