(Reprise / Warner)
Momentumet er der også med amerikansk regimeskifte.
Selv etter at mannen som angivelig ga tittelen til det forrige og svært suksessrike Green Day-albumet («American Idiot» i 2004) er fjernet fra presidentstolen, har ikke Green Days sosiopolitiske budskap falmet. Nok en gang tar Billie Joe Armstrong et rock-operatisk grep à la The Who og baserer sin tredelte libretto på et ungt par, Christian og Gloria, og deres reise gjennom et moderne Amerika, der de langt fra lykkes i å antenne gnister i den håpløsheten som hersker rundt dem. De representerer i sannhet «generasjon null, født i ydmykelsens æra», som Armstrong synger.
I tekst og toner kan dette altså fint oppfattes som oppfølgeren til «American Idiot», bare et ørlite hakk svakere. Det er ingen tvil om at Green Day er et utmerket pop-band. Selv med basis i enkel og lettfattelig gladpønk makter de - og Nirvana-produsent Butch Vig - faktisk å beholde bakkekontakten selv i de mest orkestrerte partiene. Samtidig er de frekke nok til å stjele friskt fra både Led Zeppelin («Restless Heart Syndrome») og The Hives («Horseshoes And Handgrenades»), uten noen gang å miste sitt eget uttrykk av syne.
Green Day har skapt et massivt og mektig album - skreddersydd for alle som likte «American Idiot». Og det var mange, faktisk rundt 13 millioner over hele verden...
ANBEFALTE KJØP: «21st Century Breakdown», «Before The Lobotomy», «Last Night On Earth», «Peacemaker» og «Static Age».
STEIN ØSTBØ