DOM: Del 2 i denne doble franske krimkrøniken tar på alle måter opp hansken der første halvdel slapp. Vi følger den utemmelig macho gangsteren Mesrine gjennom katt- og musleker med politiet på 1970-tallet, frem til han ble skutt i Paris i 1979.
«Villbassen» har på dette punket i karrieren utviklet en særegen teknikk der to banker gjerne blir ranet i ett og samme jafs, og har dessuten blitt angrepet av en betydelig PR-kåthet. Dette resulterer blant annet i en selvbiografi, og et inderlig, smått patetisk ønske å om å bli husket som en «hederlig banditt».
Mesrine var i beste fall en «halvveis Robin Hood». Han stjal riktignok fra de rike, men var ikke overdrevent opptatt av å gi til de fattige. Leflingen med venstreradikal retorikk og «systemkritikk» var primært bare prat og posering, og antiborgerligheten hans var hovedsaklig et resultat av et galopperende ego.
Regissør Richet har med disse to filmene begått et helt drøyt underholdene epos. Del 2 er riktignok ikke like konsistent energisk som den første. Men samlet sett er filmene om Jacques Mesrine en gangsterfortelling på høyde med genreklassikere som «Scarface» (1983) og «Goodfellas» (1990).
Og altså: Sann, eller så godt det lar seg gjøre.
MORTEN STÅLE NILSEN