HANDLER OM: En nytt, ungt mannskap skal ut i verdensrommet med U.S.S. Enterprise. Om bord befinner det seg to rivaler:
James Kirk, en villbasse av en bodetamp fra Iowa - med et meget spesielt opphav. Den andre er den sylskarpe og alltid analyserende Spock, en «halvkaste» med far fra planeten Vulcan og menneske-mor.
Ganske snart viser det seg at de to må kjempe sammen mot en grufull ondskap, som de begge to er sterkt knyttet til.
Med andre ord: I denne ellevte «Star Trek»-filmen befinner vi oss tidlig i det kultdyrkede universet skapt på 60-tallet av forfatteren Gene Roddenberry. Seks TV-serier, et utall bøker, tegneserier, spill og annet hører også med.
DOM: «Star Trek» inngår altså i en sammenheng et sted mellom kult, tilbedelse, beundring og religion. Disiplene kalles «trekkies». Jeg er ingen «trekkie»; livet har foreløpig vært for kort.
Men en meget god film er lett å kjenne igjen, selv innenfor et så strengt definert univers.
Denne filmen er skapt av J.J. Abrams, manne bak TV-serien «Lost». Abrams kan mye om drama. Blant annet den grunnlggende sannhet: Selv med verdens største leketøysskrin av digitale filmtricks (de er mange, de er spektakulære og de er ufattelig godt laget!), så må kjernen alltid være troverdige skapninger i sentrum. Det vi kaller menneskelige relasjoner (selv om vi her må snakke om menneskelige og menneskelignende... ).
Det er drama, det er følelser, det er humor - befriende og avlastende humor!, og det er svimlende action med typer man tror på.
Dessuten: Filmen går ikke i noen av sjangerfellene: Overdreven mytetroskap, facts foran følelser, teknikk foran historien, bare bistre miner.
Faktisk: Galaktisk bra!
JON SELÅS