Den sanne historien om de rystende overgrepene i Abu Ghraib.
Ved siden av Guantanamobasen, er avsløringene av forholdene i det irakiske fengslet Abu Ghraib den mørkeste pletten på USAs selvbilde de siste årene. De kom som befriere, men endte opp med å utføre handlinger som satte alle deres humanitære idealer i et grelt lys. Hvordan kunne det skje?
Denne boken er bygget på filmskaperen Errol Morris nitide gravevirksomhet, som omfatter flere hundre timer med intervjuer og tusenvis av dokumenter. Med seg har han fått forfatteren Philip Gourevitch, som blant annet har skrevet en prisløft bok om folkemordet i Rwanda.
I {rdquo}Stående ordre{rdquo} går de kronologisk til verks, og begynner med koalisjonsstyrkenes forsøk på å etablere et fengselsvesen i Irak. Det tegnes et rystende bilde av dårlige forberedelser, elendige lokaliteter, mangelfullt personell og særdeles tvilsomme arbeidsinstrukser. Abu Ghraib må trolig ha vært verdens verste sted å oppholde seg, både for fangene og de ansatte.
Det fremgår klart at arbeidsforholdene bidrar til å forklare hvorfor fangevokterne ble stadig mer moralsk korrumperte.
Gourevitch og Morris har rekonstruert en rekke av de mest graverende eksemplene på hvordan fanger ble behandlet, basert på de amerikanske vokternes egne fortellinger. De har også studert kommandolinjene, og forsøkene på å omgå Genevekonvensjonens regler.
Boken er svært velskrevet, og man forbløffes over hvor åpent fangevokterne snakker om det som skjedde. Gode persontegninger gjør det mulig å leve seg inn i den destruktive spiralen de havnet i.
Virkeligheten var faktisk verre enn det de verdenskjente bildene forteller om, noe forfatterne gjør til et hovedpoeng. Ved å straffe de synlige {rdquo}dustene{rdquo} som jobbet på gulvet, kunne de ansvarlige gå fri. Ingen over sersjants grad ble i ettertid dømt.
STEN INGE JØRGENSEN
STEN INGE JØRGENSEN