En personlig beretning om veien inn og ut av den radikale islamistbevegelsen.
Britiske Ed Husian sjokkerte familien da han som 16-åring ikke lenger ville være en vanlig moderat muslim. Han ble fanget opp av en ytterliggående islamistbevegelse, som overbeviste ham om at religionen måtte omsettes i kompromissløs politikk.
Etter hvert ble han stadig mer sentral i organisasjonen Hizb ut-Tahrirs vellykkede arbeid for å radikalisere muslimske ungdommer ved britiske skoler. Først etter terrorangrepene i London 2005, begynte selvransakelsen.
Husains fortelling åpner lukkede dører. Skildringen av hvordan islamistene arbeider og organiserer seg, avslører et sterkt slektskap med ytterliggående venstremiljøer.
Det fremgår også klart at de er mye mer {rdquo}europeiske{rdquo} enn man kanskje skulle tro. Lederskikkelsene er unge, født og oppvokst i Europa, med svært mangelfulle kunnskaper om islam. Deres ledestjerner i muslimske land langt borte, tilhører en minoritet som i praksis benytter europeisk politisk tankegods når de omformer religionen i sitt bilde.
Paradoksalt nok opplever han ved et besøk i Syria at muslimene der er langt mer liberale, både i klesstil og omgangsform, enn islamistene i Storbritannia som tror de etterligner dem.
Det som fremfor alt gir Husain troverdighet, er at han fremstår som en deltager og ikke en observatør. Det er samvittigheten hans som snakker, både når han beveger seg inn i og senere ut av de radikale miljøene.
Boken er dessuten svært velskrevet, og man trenger ingen forkunnskaper for å få fullt utbytte av fortellingen.
STEN INGE JØRGENSEN