1860-tallets røffe liv i Canadas småbyer og villmark danner ramme for dette mørke og intense dramaet, der en mordgåte danner bakgrunn for et sjeldent interessant persongalleri.
Fortellerstemmen Mrs. Ross har en dunkel bakgrunn som foreldreløs og mentalpasient. Hun lider av {rdquo}den langvarige tenkningens sykdom{rdquo}, og hennes refleksjoner i møte med mennesker og hendelser er både foruroligende og filosofisk interessante. Når en isolert pelsjeger myrdes samtidig som hennes fostersønn forsvinner, tvinges hemmeligheter og konflikter i det lille samfunnet til overflaten.
Kompaniets Donald Moody får oppdraget, men selve etterforskningen og de ytre hendelsene danner ingen stor thriller. I denne romanen er det menneskenes tanker, vurderinger og livsvalg som skaper spenning og dynamikk. Løgner om legning og opphav, kjærlighet og hat, både skiller og forener personene.
Miljøskildringene av så vel indianernes kår, de store oppkjøperkompanienes brutale politikk, livet i en {rdquo}norsk{rdquo} sekt og det tøffe klimaet er gjort med atskillig innlevelse og eleganse. Romanen byr utvilsomt på en solid smakebit av kanadisk historie.
Likevel er det kvinneportrettene som berører mest, enten de er norskutvandrede sektmedlemmer, forelskede rikmannsdøtre, intellektuelle drømmere eller horisontløse skravlekjerringer. Alle lever de i trange rammer, forventninger fra samfunn, familie og religion skildres som tunge lenker. Romanen utforsker transformasjoner, både den langsomme hos hovedpersonen og den raske hos den beskyttede hvite ungjenta som brått må leve på indianervis.
Språket er lavmælt, dialogene preget av 1800-tallets formalitet. Det er blottet for humor, bortsett fra ironiske bemerkninger innenfor hovedpersonens tankeverden. Den prisbelønnede debutantens erfaring med film kan fornemmes, de fleste beskrivelser er svært visuelle.
Selv om romanen eksploderer i klisjeer her og der, er den et margsterkt stykke lesestoff som kler sin originaltittel bedre: The tenderness of wolves.
MAY GRETHE LERUM