Mange venter spent på den nye filmen om Indiana Jones. Men hvorfor ikke først lese en bok om forløperen hans, elefantjegeren Allan Quatermain?
Da H. Rider Haggard debuterte i 1885 med braksuksessen «Kong Salomos miner» var det ingen som visste at boken kom til å inspirere en drøss med fortellinger om tapte verdener og farefulle skattejakter blant barbarer i jungelen. Både J.R.R. Tolkien og C.S. Lewis lot seg inspirere da de skapte sine fantasyklassikere, og Hollywood har i en årrekke bygget noen av sine største suksesser på formelen Haggard skapte.
Å lese «Kong Salomos miner» i dag, i den første komplette utgaven på norsk, er derfor på mange måter som å vende tilbake til utgangspunktet og være med på skapelsen av noen av våre mest seiglivede moderne myter.
Så velkjent virker handlingen at den til tider er temmelig lett å gjennomskue, noe som går ut over spenningen. Alt man tror kommer til å skje, skjer. Likevel lar man seg underholde, men også forarge over enkelte av forfatterens imperialistiske og tidstypiske trekk.
Diamantskatt
Her slaktes elefanter ned i hopetall uten at det gis særlig refleksjon. Svarte afrikanere heter negere og den hvite mann er verdens hersker, med den engelske gentleman som evolusjonens foreløpige høydepunkt.
Som moderne leser reagerer man naturlig nok instinktivt på disse tingene, men heldigvis ødelegges ikke hele moroa.
Den strabasiøse reisen Quatermain og hans to engelske venner legger ut på for å finne en stor diamantskatt gjemt i et ukjent land i Afrika, får frem eventyreren i de fleste. Kombinert med vakre naturbeskrivelser og en klassisk konflikt mellom de gode engelskmennene og den grusomme barbarkongen, er dette en historie som vil frarøve både små og store gutter, samt en og annen jente, nattesøvnen.
Boken skal ha pluss for kult omslag, men korrekturen kunne ha vært bedre i en ellers god oversettelse.
GABRIEL MICHAEL VOSGRAFF MORO