Hvite flekker på kartet blir levende.
De færreste vet vel mer om Tsjetsjenia enn at det er krig der, mens Ingusjetia og Dagestan bare lyder eksotisk.
Slik er det ikke for menneskerettighetsaktivisten Aage Storm Borchgrevink, som har besøkt Kaukasus flere ganger, og nå er klar med en bok om «stå» i disse tre fjellrepublikkene.
Fortellergrepet minner om reisereportasjens, og forfatteren selv er høyst tilstedeværende.
Vi blir kjent med hans venner, og innbys til å dele deres frustrasjon over bekvemmeligheter og visumproblematikk.
Rotote
Men boken er fremfor alt en studie av de vanskelige levekårene i denne voldsridde regionen, der den russiske overhøyheten ikke akkurat kan beskyldes for å opprettholde lov og orden. Folk forsvinner, fanger blir torturert, og opposisjonen befinner seg gjerne til skogs med maskingevær.
Organiseringen av kapitlene virker litt rotete, noe som blant annet gjenspeiles i flere gjentagelser. Alt det dveles ved oppfattes heller ikke lite interessant. Men dette er underordnet verdien av det materialet som faktisk formidles, og mange av passasjene er dessuten svært godt skrevet.
Borchgrevinks håp er at boken kan bidra til å skape mer oppmerksomhet om det grufulle styret til den tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov.
Riktignok virker han ikke særlig optimistisk når det gjelder hva en skarve protesterende menneskerettighetsaktivister kan oppnå.
Men i sine beskrivelser av forholdene i den russiske føderasjonens randsone, bidrar han på en verdifull måte til å utdype vår forståelse av dagens Russland.
STEN INGE JØRGENSEN