Vitalt, utradisjonelt og dristig utforsker Karin Haugane språkets muligheter til å uttrykke, fortolke og bearbeide en rødglødende kjærlighetshistorie.
Forholdet mellom to personer kalt Anna Wunderlich og Sam Hooper danner en løs rammefortelling rundt dette språklige prosjektet. Vi følger hovedpersonenes erindrende, tenkte og reelle møter i Tyskland og New York, synsvinkelen er Annas.
Oppslukt av Sam etter deres første møter søker hun ham i alle hun møter når de ikke er sammen. Er Sam reell? Eller oppstår han ut ifra Annas behov for å elske?
Det er en følelsesmessig intensitet og et sanset nærvær i disse tekstene som river leseren med, en driv og rytme, et indre trykk som sprenger seg ut av det veldefinerte og velkjente. Himmel og helvete går hånd i hånd; destruksjon, selvoppgivelse og angst for atskillelse veksler med dypt begjær, intense kjærlighetsopplevelser og lengsel etter tilfredsstillelse og forløsning. Det er som om Annas opplevelser utfordrer alle grenser i henne, at tekstene oppstår her og famler seg fram, i nær forbindelse med noe grenseløst som bærer både fangenskapets og frihetens muligheter.
I sine ulike uttrykk (beskrivelser, fantasireiser, små folkeviseaktige refrenger, tyske verselinjer, engelsk tale osv.) lykkes Haugane langt på vei i å formidle erfaringer som vanskelig lar seg fange i mer entydige språklige rammer. Og mer enn det: hennes eget språk skaper nye virkeligheter og uttrykker fornyede innsikter, også når det avslutningsvis munner ut i Annas «18 skisser til en avskjed», tilbake i Warnemünde i Tyskland: «jeg ser deg for meg/som kjærlighetens ansikt/hvorfor synger du så sørgmodig?//».
ARNE HUGO STØLAN