«Hvem er det som kommer til å tjene på dette til slutt?» spør Gerd-Liv på side 174 i boken som ble lansert i et flomregn av medier i går. Er det noen vinnere?
Svært mange har tapt på de voldsomme ord, påstander, karakteristikker, beskyldninger og tilbakevisninger som har blitt slynget frem og tilbake fra januar og til i dag. Slutt er det heller ikke, garantert. Selv om Aps Martin Kolberg på TV i går kveld avviste at boken vil bety noe som helst for Ap og LO, ja det er bare «trist», uttalte han.
Men nå foreligger faktisk en bok fra Gerd-Liv Vallas side, hennes versjon, hennes forsvar, hennes angrep - eller hennes hevn, vil noen si, som slett ikke bare kan feies under teppet. Den er som et temperamentsfullt nordnorsk uvær. Med velskrevet hjelp fra Stian Bromark er her fullt av sats og punsj, angrep, spidd, spydigheter, men også sårhet, sorg, undring, angst, bunnløs fortvilelse, smerte.
Valla har valgt - og våget å blottstille seg. Og hun angriper. Teksten fremstår som en merkelig blanding av modig og smålig, etter som leseren tas med dag for dag fra januar 2007 av. Iblant er fremdriften for detaljert, andre ganger intens og god, atter andre ganger pinlig - både for Valla og andre.
Valla havnet definitivt i en prosess, men om hun er den uskyldigste av de uskyldige i de kafkaske irrganger, kan diskuteres. De politiske kommentarer har alt fokusert på bokens mange sterke karakteristikker av Ingunn Yssen, statsminister, partisekretær, LO-kolleger, folk som er i full virksomhet. Og det er i overkant av outing, ladede karakteristikker av folk som har vært i hennes nærhet.
Bokens sterkeste partier er beskrivelsen arbeidsprosessen i Fougner-utvalget, med ordre om sene møter, lørdagsavhør, agendasetting og utvalgets kommanderende regi. Her gir Valla et verdifullt innsyn innenfra, fra en som er rammet, en som er satt ut av spill, prisgitt de som leder «prosessen».
Videre er fremstilling av den voldsomme mediejakten sterk lesing: Journalister og fotografer på tak, i garasjer, ved heiser, inn- og utganger. Vallas beskrivelse av avmakt og angst for å gå på butikken, liv med livvakt etter mordtrussel er også tankevekkende. Slik kan livet bli når medias flomlys rettes mot en.
Sist men ikke minst er det tankevekkende å lese om den tidligere LO-lederens opplevelse av å miste med- og støttespillere. Det var til sist ikke bare medieflokken som jaktet. Men med denne rett-fra-levra boken er siste ord ikke sagt om den saken.
GURI HJELTNES