Elleville dagboksnotater fra ung jente som søker døden.
«Vi styrter. Elsker deg. Gjør hva du vil. Pappa». Slik åpner Erlend Loes nye roman om 18 år gamle Julie fra Oslos beste vestkant som mister far, mor og bror i en flystyrt over Afrika.
I form av en dagbok får vi innblikk i jentas tanker og opplevelser i tiden etter den tragiske ulykken. Etter et totalt mislykket selvmordsforsøk under en teaterpremière på Kristelig Gymnasium stikker Julie av og flyr på kryss og tvers over hele verden i et desperat forsøk på å oppsøke farer og finne seg selv. Hun er en sint, ung kvinne med opprørstrang og dødslengsel, på vill flukt bort fra samfunnets konforme likevekt.
Det er en tidvis mørk komedie dette her, og Loe er mer dristig enn på lenge i en tekst gjennomsyret av svart humor og blikk for skrudde hendelser. I tillegg er navnevalgene kostelige, som når Julies psykolog utelukkende refereres til som psykogeir og den polske fliseleggeren heter Krzysztof.
Loe er modig som tør å behandle et så alvorlig tema som en ung jentes selvmordstanker med en slik total mangel på realisme. I stedet tar han den helt ut, hårfint på grensen til det latterlige. Kanskje kunne man kalle stilen for fandenivoldsk absurdisme? Det er tøft gjort, men ikke uproblematisk, for av og til blir fantasien og påfunnene i overkant drøye.
Etter fjorårets merkelige flørt med Shakespeare og konspirasjonsteorier er årets bok et overbevisende gjensyn med Loe slik vi kjenner ham best. Potent, lekende og svært lettlest.
GABRIEL MICHAEL VOSGRAFF MORO