Bjørn Eidsvåg på kant med bokformatet.
«Dette er min fortelling om Bjørn Eidsvåg - Norges mest populære artist», skriver forfatter Randi Berge Svendsen i forordet.
Samtidig presenteres dette som en autorisert biografi, skrevet under Eidsvågs innflytelse, noe forfatteren åpent innrømmer. Forvirret? Med god grunn. For jo mer man leser i denne boken blir det stadig mer uavklart hvem som snakker.
Det begynner på klassisk vis, med Eidsvågs oppvekst i Sauda, og konfliktene med det lokale pietistiske miljøet. Så flytter han til Oslo for å studere til prest og dyrke musikerkarrieren. Han blir etter hvert kjent som rockepresten, lever tidvis turbulent, og oppnår gradvis høye salgstall.
Denne kronologiske skildringen er stor sett godt fortalt, og bidrar med mye av dokumentarisk verdi.
Men når fokus rettes mot Eidsvågs musikalske arbeid og de arbeidsrelaterte konfliktene han har opplevd gjennom livet, bryter biografigenren sammen. Fortellerstemmen tolker sangtekster med myndig hånd, ut fra hva Eidsvåg utvilsomt har ment med dem. Som oftest fremstår dette dessuten som helt overflødig, all den tid vi har med en enkelhetens dikter å gjøre. Like merkelige er skildringene av de mange kontroversene rundt rockepresten, der hans motstandere som regel bare beskrives og ikke selv får komme til orde. Fraværet av kildehenvisninger er påfallende.
Når dette er sagt, kan det godt hende at fansen likevel blir fornøyd. Over de drøyt 400 sidene fins mange gode passasjer, også der musikeren settes i et mindre flatterende lys.
Vi får vite hvordan flere av de mest kjente låtene ble til, og serveres et rikholdig billedutvalg som bonusmateriale.
STEN INGE JØRGENSEN