Ubarmhjertig skarpe og klare barndomsminner, skrevet av en debutant helt utenom det vanlige.
Det var nærmest en verdenssensasjon da 96 år gamle Harry Bernstein i vinter utga sine barndomserindringer. Nå foreligger boken i norsk oversettelse. Historien om en oppvekst i årene rundt første verdenskrig, er enestående av flere grunner.
Den skildrer en særegen oppvekst i den lille byen Lancashire, ikke langt fra Manchester, der en gate i arbeiderstrøket er delt opp av «den usynlige muren». På den ene siden finner vi de kristne, erkeengelske beboerne. På den andre siden jødene, gjerne første eller annen generasjons innvandrere fra Øst-Europa.
Bernsteins familie hører hjemme på den jødiske siden, og slår seg gjennom som best de kan i en ubarmhjertig hverdag preget av ussel fattigdom og tidvis rå antisemittisme.
Portrettene av lille Harrys foreldre er så ulike de kan bli: Faren er nærmest en rent uhyre, et brutalt troll av en mann som aldri viser familien den minste interesse, men tilbringer alle kvelder på de lokale pubene.
Portrettet av Harrys mor er derimot er utført med stor følsomhet og dyp kjærlighet. Hun er en sterk men også underlegen kvinne, som bruker all sin kreativitet og viljestyrke til å skape et godt og trygt hjem for sine etter hvert seks barn. Skildringen av moren - og av den eldste søsteren Lilys skjebne - er av den hjerteskjærende typen som en leser sent vil glemme.
Harry Bernsteins bok er full av store og små dramaer, så spennende og fantasirike et de er en stor romanforfatter verdig. Men dette er altså en historie fra virkeligheten, full av lyder, lukter og stemninger fra en verden av i går. Skrevet av en som var med, og fortalt med like mengder barnlig sårbarhet og voksen barskhet. Helt uten filter.
Sindre Hovdenakk