Helstøpt om halvt liv

Alfred Fidjestøls bok om Per Sivles liv og skjebne er kunnskapsrik og velkomponert. En vellykket biografi om et mislykket liv.

Per Sivle var en uvanlig evnerik forfatter. Flere av diktverkene hans hører hjemme i den norske litteraturhistoriske kanon, for eksempel sangteksten «Den fyrste song», fortellingen «Berre ein hund» og arbeiderromanen «Streik». Han var blant de mest folkekjære forfatterne i Norge på slutten av 1800-tallet, i en periode da svulmende nasjonal selvfølelse preget det litterære og politiske klima.

Likevel er han på mange måter blitt stående som en heller tragisk skikkelse. Tunge personlige problemer, økonomiske bekymringer, alkoholisme og endelig et dramatisk selvmord på Kristiania Bad former ettertidens bilde av Per Sivle. Alfred Fidjestøls bok utfyller og nyanserer dette bildet. Han legger biografien tradisjonelt og grundig opp, og tegner et portrett av et litt svermerisk, ungt diktersinn fra Vestlandet. Som allerede under skolegangen i Kristiania får sitt første fysiske og psykiske sammenbrudd, knuget som han er av datidens tunge pietisme. Både reelle og innbilte helseplager skulle senere dominere livet til Per Sivle, oftest i kombinasjon med dyster skjebnetro. Han mente seg å være dødsmerket, med fem dødfødte brødre(!) og en mor han bare så vidt husket.

Som ung mann fikk Sivle en tiltrengt vitalisering da han mer eller mindre tilfeldig ble redaktør for den politisk radikale avisen Buskeruds Amtstidende. Pressekarrieren skulle senere føre ham til redaktørstolen i Kristianiaposten, et organ for det moderate Venstre og statsminister Johan Sverdrup. Fidjestøl får fint frem hvordan redaktøren Sivle i sin erklærte lojalitet til den raskt hendøende stjernen Sverdrup var mer stivnakket enn prinsippfast. Noen taktiker ble Sivle aldri, han var dårlig til å velge sine fiender og hadde få egentlige venner. Likevel opplevde han en ny vår som dikter etter at han la aviskarrieren bak seg, og kastet seg med i 1890-årenes kraftig radikaliserte folkebevegelser, der et felles mål var det selvstendige Norge. Det var etterspørsel etter nasjonal prosa med høy bruksverdi, og Sivle kunne levere. Likevel tok depresjonen overhånd, og høsten 1904 tok Per Sivle sitt eget liv. Alfred Fidjestøl fører leseren gjennom dette skjebnedramaet med sikker hånd, selv om han her og der blir noe for overforklarende. Likevel er dette en flott bok, der også skildringen av ekteskapet mellom Per og Wenche Sivle er vakkert og hensynsfullt utført.