Norsk litteratur er fylt av talenter som levde et liv i sykdom og fattigdom, men som skapte kunst tross alle nederlag.
Ofte er det tilfeldigheter og gode hjelpere som redder et talent fra glemsel. Nå har Ernst Berge Drange, førstekonservator ved Ryfylkemuseet, vist dette igjen.
Uten Arne Garborgs oppmuntring og gode hjelpere i små, initiativrike forleggere langs kysten ville den underlige barnebokforfatteren Rasmus Løland (1861-1907) ikke ha eksistert. Løland kom fra Hylsfjorden, en arm av Saudafjorden. Drange tegner et levende bilde av oppvekstmiljøet på garden Løland. Der leste man Turgenjev, Dostojevski, Tolstoj, Bjørnson, Ibsen, Shakespare, Dickens og naturligvis alle nynorskforfatterne, samt Charles Darwin.
Drange viser hvor rikholdig den åndelige kulturen var i mange norske bygder på 1800-tallet, og slett ikke bare religiøst.
Rasmus Løland var sykelig hele livet, og ikke så lite av en hypokonder, men foreldrene sørget for at de som drev garden også skulle ha forpliktelser på å holde liv i Rasmus og gi ham husly og en viss arbeidsro.
Dranges bok er først og fremst et spennende inntak til den nynorske avantgardens liv og tenkning i Kristiania på 1890-tallet med folk som Ivar Aasen, Arne Garborg, grunnleggeren av Syn og Segn, Rasmus Flo, Anders Hovden og Lars og Severin Eskeland i bakgrunnen. Men han gjør også klart hvor dypt de lokale røttene lå i den kulturreisningen som den norske målbevegelsen var.
Løland skrev moderne og umoraliserende om barn og har etterlatt seg et bredt forfatterskap, hvorav to større verker «Paa skyggesida» og «Hundred Aar» ble utgitt posthumt. Drange har hatt et rikt kildemateriale å holde seg til, særlig Lølands dagbøker og notater, delvis funnet i ei ur på garden for en ti år siden. Forfatteren har for liten distanse til dette materialet. Fremstillingen er ofte tyngende detaljrik.
Guri Hjeltnes