Henning Mankell er vel en mangfoldig og merkelig forfatter! Nå gir han ut - i glimrende oversettelse til norsk ved Kari Bolstad - en roman så forskjellig fra sine tidligere bøker som vel mulig.
En bok fra den ytterste stockholmske skjærgård så breddfull av naturstemninger og poesi, ensomme betraktninger og refleksjoner ved peisen om kvelden, at man tenker: dette er det beste han har skrevet!
Hans bok nr. 20 på norsk. Ufattelig? Nei. Han er et rent oppkomme av fantasi og skaperkraft, den mannen. Og av skriverglede. Glede over å være alene. Over naturen. Vinterisen i havet. Stormene. Alt.
«Italienske sko» handler om en aldrende lege (68) som en gang i tiden begikk en stygg og skjebnesvanger feil under en operasjon. Armen til en ung kvinne måtte amputeres grunnet en misforståelse. Legen dømmes da av helsemyndighetene for slurv og uaktsomhet. Han sa opp sin stilling og søkte i sin bitterhet tilbake til farmor og farfars lille fiskergård ute på en øy i den ytterste skjærgård. Der ble han sittende alene i 12 samfulle år, bare sammen med sin hund, sin katt og en maurtue som han lar vokse seg kjempehøy ute i en av stuene i huset.
Så en iskald vintermorgen får han se en mørkkledd kvinne stå i en rullator ute på isen. Det viser seg å være hans ungdoms store kjæreste som han en gang svek og rømte fra. Hun kommer for å stille ham til regnskap. Dette fører dem begge ut i begivenheter av meget forskjellig art - dramatiske, sørgelige, av og til makabre og helt utrolig. De skal ikke refereres her. Men de medfører en rekke møter med andre mennesker, som i høy grad vitner om at Mankell også er krimforfatter.
Begivenhetene utløser et veritabelt selvoppgjør hos legen. Pinefullt men frigjørende. Han må innse at hans varige mismot skyldes hans egen svikefullhet, menneskeforakt, selvforakt. Han har søkt gjemmesteder i stedet for fellesskap, levd som en rev med mange utganger fra hiet. Redningen kommer fra hans politiserende datter Louise. Mer sikkert, om henne i en kommende bok. En underholdningsroman? Ja vel. Men på et meget høyt plan, av og til med preg av storartet diktning, særlig om øya og livet ved havkanten. Opplagt en av høstens beste bøker.
YNGVAR USTVEDT