I nærheten av Los Angeles blir den pensjonerte FBI-mannen Terry McCaleb funnet død i båten sin. Enken mener at han kan ha blitt offer for en forbrytelse.
Omstendighetene rundt dødsfallet er underlige, og McCaleb har dessuten hatt litt problemer med å forsone seg med pensjonistrollen. Han graver hele tiden i gamle saker. Så blir han altså selv en sak, og en gammel venn og medarbeider kobles inn. Harry Bosch. Også han pensjonert politimann.
Samtidig i Mojave-ørkenen: FBI-agent Rachel Walling ankommer for å overvære åpningen av en massegrav. Det er en gammel kjenning av henne som har vært på ferde, nemlig Robert Backus, populært kalt «Poeten». Og så røper jeg vel neppe for mye når jeg sier at disse to trådene møtes og vikles inn i hverandre, og at Harry og Rachel. Nåja.
Alle vi som leser krim har vært med på dette mange ganger før. Men Connelly skriver godt, og «Malstrøm» har blitt akkurat det den skal være, nemlig en spennende bok, med et plot som holder, og med en hovedperson som man stort sett kan tro på. Med «et plot som holder» mener jeg naturligvis ikke at det hele er særlig sannsynlig, men at handlingen ikke skjemmes av en indre mangel på logikk.
Michael Connelly kan rett og slett skrive krim. «Malstrøm» er den første romanen jeg leser av denne forfatteren, og den er den syvende i serien om Harry Bosch. Siden handlingen peker tilbake mot tidligere bragder og fadeser, og en rekke av personene har hatt rikelig med tid til å intrigere med hverandre, stiller jeg naturlig nok med et handikap. Det blir litt som å komme på en fest der man ikke kjenner noen, men hvor alle de andre kjenner hverandre fra før. Slikt kan jo være litt slitsomt, men denne gangen ble det en helt grei natt.
INGVAR AMBJØRNSEN