I danske Hanne-Vibeke Holsts frittstående oppfølger til «Kronprinsessen» følger vi det sosialdemokratiske parti i oppløsning, etter tidenes dårligste valg.
Handlingen er sentrert rundt den avgåtte finansministeren Gert Jacobsen, som utad er et politisk dyr, og på innsiden en psykopat som slår og herser med sin kone gjennom tretti år. Hun tør ikke gå ifra ham, i stedet skapdranker hun mens Gert ansetter en ung studine som sekretær.
Det er en bredt anlagt bok, en slags episk fortelling om det moderne Danmark i kraftig høyredreining, med et bakteppe av fremmedfiendtlighet og økende sosiale skiller. Utvilsomt realistisk og gjenkjennelig for oss også.
Boken er veldreid, der den på imponerende vis beveger seg mellom en rekke karakterer, uten at det blir forvirrende. Og man får en rikholdig buffé av politikk, makt og medier, og den omhandler svært viktige saker som integrering og familievold.
Problemet er bare at det er en utrolig mengde tilfeldigheter underveis. De merkeligste sammenfall som det virker helt urimelig at forekommer i en by av Københavns størrelse.
Boken er og ekstremt svart hvitt i forhold til menn og kvinner, mennene er jevnt over idioter og drittsekker - det eneste unntaket er Gerts homofile bror (en test på hvor ensrettet det er, vil være å tenke seg en bok der det er motsatt, oi, oi). Dermed fremstår karaktertegningene sjablongaktige som i en lettvektsroman.
Denne grandiost anlagte samtidskrøniken er langt på vei teknisk briljant (minus noen skrivefeil), men så gjennomkonstruert at den i sin svært realistiske setting faller for eget grep.
MORTEN ABRAHAMSEN