Debutant Ellen Grimsmo Foros skriver dikt i grenselandet mellom det meningsbærende, det utopiske, det mulige og det meningsløse. Samlingen søker å fortolke og komme overens med noen grunnleggende motsetningsforhold i tilværelsen.
Det gjelder ikke minst språkets tildekkende og åpnende funksjoner. Her er også et jeg og et du, en antydet kjønnstematikk, det organiske i det uorganiske, en over- og en underkropp.
Innspill og perspektiv skifter og glir over i hverandre hele tiden, det er utfordrende og forfriskende (.../Politikk blir vanskelig sett fra stratosfæren/...), men kan også tvære ut noen dikt og gjøre dem litt intetsigende.
Dikttonen er spørrende og søkende, også der Foros reflekterer over forholdet mellom f.eks. språk, natur og identitet. (.../Er hvitveisens sjette kronblad en kritikk/Blir jeg indianer hvis jeg maler meg i ansiktet/...)
Foros flørter ikke med publikum. Hun insisterer på det åpne, drømmende, uavklarte. Noen ganger blir hun i særeste laget. Og noen av de poetiske hundene («bikkjene») kunne med fordel vært kverket. Men de beste diktene har denne uforutsigbare, overraskende og likevel tydelige indre sammenhengen som gjør dem særpregede, vakre og sanselige.
ARNE HUGO STØLAN