I sin bok «Spion i Hitlers rike» skriver den norske XU-mannen Sverre Bergh, som var norsk atomspion i Tyskland under krigen, at tungtvannsaksjonene på Rjukan i 1943 og 44 var overflødige. «Det var ikke mangel på tungtvann som gjorde at Hitler aldri fikk noen atombombe.» I sin nyutgitte bok om samme aksjoner medgir aksjonslederen Jens-Anton Poulsson at det også den gang var mer enn tvilsomt om tyskerne ville makte å lage en bombe før krigen var slutt. Aksjonene var altså overflødige.
Likevel måtte de av flere grunner gjennomføres. Og ble gjennomført på en måte som gjorde dem verdensberømte. Det ble skrevet bøker om dem og laget fremragende dokumentarfilmer. I dag finner den 88 år gamle lederen Poulsson nødvendig å skrive enda en bok om dette. Det skal vi være glad for. Den handler om ting vi nesten har glemt - flyslipp av våpen og soldater nattetid, det barske liv på fjellvidder i vintermørke og kulde, med uendelig lang venting, sult, spenning og kameratskap.
Boken er god. Spennende om enn noe tørr lesning. «Den beste som er skrevet om dette,» som Gunnar Sønsteby har uttalt. Selv om mange vil kjenne storyen fra filmen «Kampen om tungtvannet», har forfatteren mange nye detaljer å legge til. Og en god del feil å rette opp.
Bokens siste del - «Operasjon Sunshine» - må fremheves. Den handler ikke om det tunge vannet, men om alt det som ble gjort fra norsk side for å beskytte mange av kraftverkene i landet og industrien mot eventuell tysk ødeleggelse i 1945. Terboven og hans drabanter hadde jo planer om full rasering.
Celler og grupper ble organisert i denne anledning særlig i Telemark og Buskerud, alle underlagt Forsvarets Overkommando i London. Varslingsapparater ble arrangert, planer lagt og utprøvet i tilfelle tyskerne skulle gå amok. Heldigvis slapp man å utføre dem. Rart å lese om dem likevel, så lang tid etterpå.
YNGVAR USTVEDT