Knapt noen norsk fagforening har en så turbulent historie som Norsk Sjømannsforbund. I forbindelse med 100-årsjubileet i år foreligger nå det første bindet i organisasjonens historie, skrevet av Finn Olstad.
Boken beskriver tidsrommet fra slutten på 1800-tallet frem til ca. 1960. Vi følger norske sjøfolk fra de første spede forsøkene på å lage en fagbevegelse, til utbyggingen en solid maktbastion. Det var ikke akkurat noen dans på roser. Internt var det et evig slit å få sjøfolket til å oppfatte seg selv som en enhetlig gruppe med felles interesser.
Samtidig ble de utfordret av to verdenskriger og stadige rivaliseringer med kommunistiske fraksjoner. Olstad kan på ingen måter beskyldes for å skjønnmale Sjømannsforbundets historie. Tvert imot problematiserer han det meste de foretok seg. Om fremveksten av fagforeningspamper i tett samarbeid med arbeiderpartiregjeringen, skriver han:
«Spørsmålet er om noe annet norsk fagforbund hadde et slikt underskudd på demokrati.» I tillegg til en detaljert redegjørelse for bevegelsens oppbygging og kampsaker, dukker han ned i flere dramatiske enkeltbegivenheter. Spesielt utførlig skildret er konflikten rundt krigsseilernes skjulte fond, og spekulasjonene om hvorvidt forbundsleder Ingvald Haugen var FBI-agent.
Boken er svært gjennomarbeidet og grundig. Ved siden av å dokumentere Sjømannsforbundets historie, fremstår verket som et viktig bidrag til nyere norsk historie generelt.
STEN INGE JØRGENSEN