Nytelse blandet med vemod: Slik er det å lese Gert Nygårdshaugs siste krim med Fredric Drum og Skarphedin Olsen, dette på alle måter unike paret i norsk krimlitteratur.
Dette er ikke stedet å oppsummere en 10 bøker lang suksesshistorie, men vi vil sårt savne gourmet, restauratør og kryptolog Drum og hans lett koleriske, men lynskarpe onkel, Kripos-etterforsker Skarphedin Olsen. Uansett har Nygårdshaug gitt dem en verdig svanesang: «Rødsonen» er utvilsomt et av høydepunktene i serien.
Mindre klovnerier, burleskerier og ironisk distanse denne gang - mer alvor, tett krimintrige og lødig, dristig vitenskapsformidling. Samt politisk brennstoff: ødeleggelsen av og kampen om regnskogen. For denne gang blir Olsen beordret til Ny-Guineas jungel for å oppklare en kompleks og følelsesladet sak: Olsens kollega Ungbeldt er funnet død etter at denne i sin tur ble sendt for å oppklare drapet på en norsk regnskogsaktivist. Og flere drap skal det bli i eksotiske, men langt fra paradisiske omgivelser: Her barker brutale kapitalinteresser og statlig korrupsjon sammen med idealistisk miljøkamp. Humorinnslaget denne gang er en ubetalelig, lokal politisjef ved navn Gumali Albapung Fy, og sjelden har vel Nygårdshaug vært mer opplagt enn i scenene mellom Olsen og den pompøse, korrupte politisjefen. Heldigvis holdes karikeringen i tømme denne gang, og klovnen får endog forsonende trekk ved seg.
«Rødsonen»s postludium, der Olsen og Drum gir seg slektshistorien i vold, er ambisiøs; mystisk og grufull på samme tid, svøpt i filosofiske gevanter. Det høres jo håpløst ut, men Nygårdshaug pulls it off, som det heter. Godt gjort. Vel blåst, Nygårdshaug. Og takk!
JON H. RYDNE