Pelé debuterte på Brasils landslag som 16-åring, var med på å vinne tre VM, spilte 1367 kamper og scoret vanvittige 1238 mål (eller var det 1282? Boken klarer ikke helt å bestemme seg).
Dette er første gang Pelé selv forteller om sitt liv i bokform.
Hans aktive karriere var i hovedsak en evig suksess, han unngikk alvorlige skader og spilte på høyeste nivå til han var nær 37 år gammel.
Hele historien er som en legende, han kom fra fattige kår, men et usedvanlig balltalent (da han var 14 puttet han 148 mål på 33 kamper) førte ham til en status som ingen andre idrettsmenn - bortsett fra Muhammed Ali - har vært i nærheten av.
Men utenfor banen har ikke alt vært like enkelt, eller som han selv sier det: «Jeg var god i fotball, men ikke så god i forretningslivet.» De senere år har dette vært med på å sverte mannens gode navn og rykte, og sådd tvil om han som har virket så ubestikkelig, virkelig er det. Det har vel heller ikke hjulpet at han nå fronter en kampanje for Viagra.
Det er en streit gjennomført selvbiografi, mildt selvhøytidelig, skrevet i en enkel stil. Den følger hans liv kronologisk, og mot slutten tar han for seg en del av disse mindre heldige episodene, han har plausible forklaringer på det meste, og man har lyst til å tro på ham.
For det er lett å la seg forføre av dette livet, samtidig så kommer man ikke riktig under huden på ham, det fortelles om Pelé i tredjeperson, og man sitter igjen med et inntrykk av en viss distanse til det som blir fortalt. Rent underholdningsmessig vil vel en tilsvarende bok fra Maradona være heftigere, men Pelé er tidenes fotballspiller.
MORTEN ABRAHAMSEN