Imre Kertész: «Likvidasjon»

«Vi lever i katastrofenes tidsalder; derfor er en særegen livskunst nødvendig nå,» sier den jødiske hovedpersonen i Imre Kertész' nye bok.

«Vi må bekjempe det Onde omkring oss - og inne i oss. Jeg selv bærer på utrolig ødeleggende krefter. Hele verden kunne jeg ødelegge med mitt hat.» Denne mannen, som bare omtales som B, er en fremtredende og kjent forfatter i Budapest, født og oppvokst i Auschwitz (hvorledes det nå gikk til) og har skrevet flere gode bøker.

Men hans venn, forlagsredaktøren Keseru, er sikker på at han etterlater seg et genialt verk når han begår selvmord i 1989 En roman som ville komme til å knekke «koden Auschwitz». B. var nemlig dødsleirens «mest kompetente person, dens absolutte mester». Og han satte senere hele sin begavelse inn på historien om Auschwitz.

Men forlagsmannen kan ikke finne manuskriptet. Han utfolder leteaksjoner så innviklede og kompliserte - og det i årevis - at en leser lett kan bli forvirret. Enkel er den ungarske nobelprisvinner ikke. Men god, tankevekkende. For til slutt viser det seg at forfatterens eks-hustru Judit - også jøde - har brent manuskriptet. Hun vet en god del av det som sto i det, men ikke mye.

Det er et fengslende bilde forfatteren gir av denne kvinnen, oppvokst som hun er med ord som DREPT, OMKOMMET, GÅTT UNDER, OVERLEVD. Hun avskyr å være jøde, men ville ha avskydd det enda mer om hun hadde fornektet det, sier hun. Hun var enig med sin eks-mann i at verden i dag er mordernes verden. Det Onde er blitt selve livsprinsippet.

Likevel ønsker hun å se på verden som et sted hvor det går an å leve. Som forleggervennen Keseru tror hun på at det Gode kan skje. Og som han tror hun på det å skrive, på skriften. «Bare skriften holder oss oppe.»

Det er en merkelig bok Kertész nå kommer med - gåtefull, provoserende, vanskelig. Men også rik, stimulerende, givende nettopp i dager som de vi nå gjennomlever. La deg som leser bare ikke avskrekke av de litt forvirrende første sidene.

YNGVAR USTVEDT