Gjennom hovedpersonen Bahar, en såkalt annengenerasjons innvandrer med iranske foreldre, tegner forfatteren et overbevisende autentisk bilde av den både frustrerende og krevende situasjonen unge mennesker som skal balansere mellom to kulturer, befinner seg i. Samtidig som hun med effektiv humor får frem de gjensidige fordommene og kommunikasjonsproblemene alle parter i et slikt heterogent samfunn plages av.
Boken er full av treffende situasjonsbeskrivelser, og nærmest tablåaktige hendelser. Særlig får det svenske skolesystemet gjennomgå. Lærerne er alle parodisk fremstilt, men til gjengjeld er det en bra måte å få fram sine poenger på. Overtydeligheten kan likevel til tider bli litt slitsom. Her skal ingen fortolkninger overlates til tilfeldighetene - eller leseren selv.
Men Bakhtiari virker skremmende presis i sin fremstilling av hvordan den nærmest holdningsløse, offentlige toleransen i virkeligheten dekker over konsekvent nedlatende holdninger til dem som er «kulturelt annerledes».
Og enda verre: Ingen identifiserer seg egentlig med - eller vil være representant for - et slikt flerkulturelt samfunn.
Marjaneh Bakhtiari skriver også frekt og respektløst, men samtidig dypt forståelsesfullt om foreldregenerasjonens utfordringer. De som i tur og orden mister både hjemland, selvbilde og etter hvert kontroll over egne barn.
En bråmoden og svært talentfull debutantroman, selv om den helt store litterære opplevelsen uteblir.
SINDRE HOVDENAKK