Et kvart århundre etter den store generasjonsromanen «Gentlemen» foreligger altså endelig fortsettelsen.
«Gentlemen» var en av de mest virkningsfulle romanene som kom i vår skandinaviske del av verden tidlig på 1980-tallet. På tidstypisk, men samtidig helt egenartet vis tok den opp i seg både det private og det politiske, gjennom historien om hvordan vennskap og kjærlighet kan ødelegges av krefter som er langt større og sterkere enn den enkelte kan overskue.
«Gangsters» tar bokstavelig talt over der «Gentlemen» slapp. Bokens hovedperson er også dens forfatter, og vi møter ham igjen i en isolert leilighet i Stockholm sommeren 1979. Han er personlig skadeskutt og emosjonelt mørbanket, og i ferd med å prøve å sammenfatte hva som egentlig har rammet ham selv og hans nærmeste venner.
Resultatet er et 500 siders bokmanus. Men hans selvvalgte indre eksil blir brutt den dagen Maud står på døra, og tvinger ham til å revurdere både seg selv og bokens historie.
På mange måter er derfor dette en roman om en annen romans tilblivelse. Det er den modne forfatteren som sammenfatter i ettersyn, han forsøker fremdeles å forstå hvorfor historien endte slik den gjorde. Og i gjensynet med mennesker og historier fra sitt eget liv nøster han opp igjen hele dramaet.
Om Velferds-Sveriges korrumperte maktstrukturer. Om samvittighetsløs våpenhandel med tvilsomme regimer.
Om den ambivalente innvielsen i et mysterium man kanskje egentlig ikke ønsker å kjenne svaret på. Om 1970-tallsgenerasjonens moralske og politiske degenerering. Og ikke minst om hvordan «systemet» og dets anonyme representanter hele tiden sørger for at tausheten hviler over landet.
Ja, dette er ganske riktig en roman preget av en solid dose paranoia. En dystopi stappfull med strukturell kritikk av det svenske samfunnet.
Men de uhyggelige innsiktene som gradvis blir avdekket, formidles i et språk som er uanstrengt, vakkert og følsom. Og boken er en særdeles fintfølende fremstilling av hvordan mennesker som i sin ungdom blir knyttet til hverandre, enten det er av kjærlighet, skjebne eller skyldfølelse, aldri blir helt fri fra hverandre igjen. Eller fra sin felles historie.
SINDRE HOVDENAKK