Etter en massiv politiaksjon blir teddybjørnen Winkie pågrepet i en hytte i skogen. Tiltalen mot samfunnsfiende nummer én er milelang, og lyder blant annet på terrorisme, seriemord og konspirasjoner mot staten. Men det stopper ikke med det, også gudsfornektelse og pederasti er blant tingene den sterkt aldrende teddybjørnen må svare for.
I virkeligheten er den surrealistiske rettssaken som mye av bokens handling er bygget rundt, en katalog over alle tenkelige forbrytelser et fritt enkeltindivid kan begå mot det etablerte samfunnet. Eller kanskje snarere en oppvisning av antiamerikanske typologier, kollektive hatsyndromer som til syvende og sist er en forutsetning for paranoiaen som er i ferd med å overta det amerikanske samfunnet. Akkurat nå.
Historien om Winkie er også historien om en taus observatør av barndommens verden, slik den utfolder seg gjennom et par familiegenerasjoner. Der teddybjørnen i det ene øyeblikket har rollen som barnas nærmeste og mest fortrolige, for i neste øyeblikk å bli henvist til en bortgjemt plass øverst på lekehyllen.
Fanget i en livløs kropp, som en utenforstående og uforstående tilskuer til menneskenes liv og underligheter. Først når Winkie oppdager at han (eller er det en hun?) faktisk kan bevege seg ut i verden på egen hånd, får han realisert sine egne behov for tilknytning og inderlighet. Inntil tilbakeslaget kommer i form av tap og avvisning.
Det er i denne balansegangen mellom ytterligheter at historien om Winkie beveger seg.
Resultatet er en roman av ypperste kvalitet og originalitet. Og paradoksalt nok en typisk amerikansk fortelling, med sin insistering på individets - og alle teddybjørners - ukrenkelige frihet.
SINDRE HOVDENAKK