«Ifølge The Rolling Stones» er basert på en av de bedre ideene som dette bandets vanvittige PR-apparat har kommet opp med de siste årene, nemlig et tilbakeblikk på karrieren fortalt av bandmedlemmene selv - Mick, Keith, Charlie og Ronnie - samt korte essayer fra mennesker i Stones' nærmeste omkrets. Dette gir tidvis en helt unik forståelse av sentrale hendelser i Stones-sagaen, blant annet hvordan de samordnet singleutgivelser med The Beatles, og ikke minst om forholdet til Brian Jones, som fikk offentlig fyken rett før han døde.
Samtidig er dette også en svakhet: Ved at man helt ignorerer et så viktig medlem for Stones som Bill Wyman, føles «sannheten om Stones», slik denne boken gir uttrykk for å være, mangelfull.
En autorisert biografi av dette slaget betyr også at Stones er sine egne sensurinstitusjoner. Med andre ord er ikke boken spesielt kritisk. Tross det faktum at det er gutta selv som snakker, dreier boken seg i altfor stor grad om musikalske aspekter som allerede er kjente, istedenfor å gå dypere inn på fenomenet The Rolling Stones.
«Ifølge The Rolling Stones» mangler helt det analytiske aspektet fra en utenforstående, hvilket er bokens store svakhet, og der analysene først er til stede - i essayene - skinner det raskt gjennom at essayistene på en eller annen måte er hardbarka Stones-fans.
Herman Willis har - med noen pirkete unntak - levert en helt grei oversettelse, om enn litt livløs.
STEIN ØSTBØ