I sin nye roman veksler Tore Stubberud mellom det subtile og det primitive. Dette er en bok kjennetegnet av et tydelig prosjekt. Romanens hovedperson Maria Frey er en kvinne som representerer alt det fremmedgjorte ved vårt vestlige, moderne liv.
Hun er sex-fiksert, men følelseskald. Hun er samvittighetsfull, men skruppelløs. Hun er overkontrollert, men uten grenser. Hun er kort sagt en tese, en konstruksjon som forfatterens nøye uttenkte historie skal eksponeres gjennom. Resultatet er på samme tider søkt og spennende.
Når den totalt frigjorte og selvstendige Maria Frey under et ferieopphold ved den franske sørkysten forelsker seg, er det ikke som så ofte tidligere i en mann som kan tilby henne uforpliktende erotikk. Denne gangen er det en tildekket, muslimsk kvinne som blir gjenstand for hennes begjær.
Tydelig fascinert av sine uvante følelser, lar Maria avstandsforelskelsen utvikle seg til besettelse, i den grad at det hele eskalerer til en dødbringende kjærlighetshistorie, en Thelma og Louise-versjon tilsatt mye ekstra krydder. Marias tiltrekning mot den tildekkede Alia er breddfull av kulturell og seksuell symbolikk.
Og når de to kvinnene bokstavelig talt avslører seg for hverandre, blir ikke forholdet dem imellom mindre fremmedgjort. Bare annerledes. Og like umulig. Stubberud er en dyktig forfatter, som vet å gi en historie fremdrift. Men han blir vel tung på labben i sin iver etter å henge ut de mest primitive sidene av vår påstått frigjorte livsstil.
At for eksempel grensen mellom begjær og avsky kan være svært tynn, er noe de aller fleste voksne lesere vil være i stand til å forstå på egen hånd. Men Tore Stubberud viser en tendens til å overforklare sine poenger.
Derfor blir bokens slutt ikke bare handlingsmessig, men også fortellerteknisk unødvendig avstumpet
SINDRE HOVDENAKK