Moren har forsvunnet, og igjen sitter hans psykisk utviklingshemmede bror. Etter en liten tur innom Oslo tar Adam sin bror med til en kystbygd på trøndelagskysten, hvor deres avdøde far vokste opp. Han vil finne sin mor og sine røtter.
Beskrivelsene av dette småsamfunnet er ikke nådig. Ingen vil snakke om noen ting, og finner Adam ut noe, er det gjerne at folk har hatt seg i det skjulte som gjør at slektsbåndene er høyst uklare.
Her denger folk hverandre helseløse og drikker seg sanseløse. Så å si alle faller inn under kategorien «bygdetulling», og historien utvikler seg til å bli en mørk såpeopera. Halbergs har noen herlige beskrivelser av dans på lokalet og diverse andre lokale fenomener, men det rører ikke ved at det hele er fortelling full av stereotyper og beskrivelser av et småsamfunn som en fra byen ikke kunne gjort uten å bli kalt noe i nærheten av en rasist.
Litt ugreit er det òg at så å si alle er usympatiske. For bryr man seg egentlig om hvordan det kommer til å gå med Adam? De eneste som det er lett å ha medfølelse overfor, er broren og hans venninne som heller ikke er helt riktig utstyrt fra naturens side.
Det er mulig romanen vil fortelle om en moderne og forvirret mann, en mann uten særlige egenskaper, i en slags moderne tragedie. Dessverre er effektene som tas i bruk, de samme som gjør at visse TV-serier kan gå til evig tid.
MORTEN ABRAHAMSEN