Dansk Senter for Informasjon om Folkemord er en utpreget kvinnedominert arbeidsplass.
Fire kvinner og en for det meste fraværende mannlig sjef arbeider jevn og trutt med å innhente, bearbeide og spre informasjon om en av de mest skremmende sidene av moderne krigføring: planmessig utryddelse av hele folkegrupper.
Naturlig nok er eks-Jugoslavia og den etniske rensingen der på 1990-tallet et av de områdene som får størst oppmerksomhet. Venninnene Iben og Malene er henholdsvis informasjonsleder og prosjektleder, og senterets mest dominerende ansatte. Mens sekretæren Camilla og bibliotekaren Anne-Lise ser ut til å spille annenfiolin.
Så en dag skjer det: Iben og Malene mottar anonyme drapstrusler, og ganske snart går mistanken i retning en navngitt, serbisk krigsforbryter.
Men, den ytre trusselen bringer også andre, mer underliggende spenninger opp i dagen. Sakte, men sikkert tegner forfatteren bildet av en arbeidsplass preget av sterke personlige motsetninger, mobbing og utfrysing.
Den paranoide stemningen i og rundt de fire kvinnenes felles arbeidsplass bare øker i takt med at forfatteren avdekker stadig flere lag av de involvertes mildest talt kompliserte psyke. Jeg kan love at det ikke er småtterier av personlighetsforstyrrelser og traumer som her legges på bordet.
Og kjernespørsmålet blir naturligvis: Er det egentlig en av dem selv som står bak truslene? Motivene og mulighetene synes i hvert fall tallrike. Christian Jungersen har valgt å veksle mellom alle de fire kvinnelige hovedpersonenes ståsted når han forteller historien. Han har også lagt inn rene sakprosapartier, der han ved hjelp av senterets informasjonsartikler får fram sentrale poenger omkring temaer som krig og personlig moral, folkemordets mekanismer og gjerningsmannens psykologi.
Mye psykoprat altså, så mye at en egentlig svært spennende intrige til tider truer med å knele under lasset av ord. På sitt beste er likevel dette en samtidsthriller som gir både mening og uhygge.
SINDRE HOVDENAKK