«Hestekrefter» er full av klisjeer, på en positiv måte.
Den snart middelaldrende Erik bor i ei lita bygd, Annor, hvor han driver en liten bensinstasjon. De jevnaldrende damene har for lengst fløyet, og han lever et liv som stoppet for mange år siden. Det eneste Erik brenner for, er sin gammeldagse stasjon.
Så en dag kommer storsamfunnet innom, eller det vil si forbi, for det planlegges en vei utenom bygda som vil ta kverken på den lille sjappa hans. Erik pønsker ut en plan, problemet er bare at Annors storkar, og Eriks nemesis, Harald Jøtul, også har det.
Mytting har skrudd sammen en utrolig lettlest og fin fortelling, som tilfredsstiller bygderomanens genrekrav.
Her er alt fra de lokale tullingene, rånerne og de mystiske reglene som er i blodet på lokalbefolkningen og helt uforståelig for alle andre. Bilen er ryggraden, og Eriks Mobilstasjon er blodgiveren. Som i en fet B-film må Erik satse alt, mens damer fra fortiden stadig vekk presser seg på, alt med et bakteppe av svidd gummi og 98 oktan. Det blir som en noe absurd road-movie, der ingen kommer seg vekk.
Det er blitt en sår og varm fortelling om det gode og det onde ved et småsamfunn. «Hestekrefter» er ikke original, og den har altfor mange sjablongaktige karakterer, men den er en fryd å lese, og man får lyst til å råne litt med en ikke altfor blodtrimma bil.
MORTEN ABRAHAMSEN