Steinar Opstad skriver Jesus ut av søndagene og almanakken og samler gjerne inn øksene for kvelden.
Det er duket for utluftning i det gamle gudshus. Det 33 år gamle dikter-jeget Steinar summerer og spissformulerer i denne samlingen noen av sine innerste livserfaringer.
Det gjelder forholdet mellom liv og død, kjærlighetens vilkår, diktningens virkelighet, poetens og poesiens situasjon. Og det gjelder ikke minst kristendommens relevans som kjørekart og spirituell rettesnor.
Stilen er kraftfull, skriftstedaktig fortettet og full av paradoksal innsikt som ofte utfordrer kristendommens dualistiske og pinefulle billedverden av frelse og fortapelse, mørke og lys, himmel og helvete, synd og salighet. Opstads reformuleringer er forfriskende og overraskende, men sjelden lettvinte. «...den som drømmer om en klasseløs tid/ våkner i forferdelse eller sover evig//» skriver han. Og: «/Den som helliggjør kjærligheten, forlater den./ Den som forbanner den blir kjærlighetens apostel/».
Opstad kan bli vel arkaisk og uutgrunnelig i sine apostoliske bekjennelser. Like fullt er dette en modig og utfordrende diktsamling, og noe av en nyskapning også i Opstads forfatterskap.
ARNE HUGO STØLAN