Om formiddagen 31. desember 1944 fløy 12 engelske Mosquito-fly inn over Oslo og bombet byen.
Eldre hovedstadsbeboere vil huske hvor store ødeleggelsene var, særlig i strøkene omkring Gestapos hovedkvarter i gamle Victoria Terrasse.
En blåtrikk ved Slottsparken, fullsatt med passasjerer, ble også truffet, nesten alle som var om bord omkom. Det så ille ut der nede, med døde mennesker over alt og deler av trikken spredt ut over gater og fortau. 78 nordmenn omkom, 57 ble såret pluss et ukjent antall tyskere.
Selve Terrassen, skrekkens høyborg, ble ikke truffet. Episoden er utførlig beskrevet i det store samleverket «Flyalarm», som nå er kommet i ny og sterkt utvidet utgave.
Det handler om samtlige flyalarmer som ble sendt ut i Norges land under krigen, og er interessant lesning både for dem som selv opplevde luftangrepene og de som har hørt om dem.
Sjokkerende er det å lese om det veldige angrepet de amerikanske flygende festningene gjorde på Herøya og Porsgrunn i 1943, og om den engelske bombingen av det store troppetransportskipet «Rigel», også i 1943 - antallet på omkomne der oppe i Tjøttafjorden var 2456. Verket tar også for seg for eksempel den sovjet-russiske flyvirksomheten over vårt land og hva den førte til, et stoff vel bare de færreste kjenner.
«Flyalarm» handler kort sagt om hele luftkrigen over det norske territorium der over 10500 menn, kvinner og barn ble drept - til sammen flere enn de liv som gikk tapt i krigen på landjorden.
Verket bærer unektelig et visst preg av puslespill. Det er snakk om tusener av biter her som skulle settes sammen, og det blir derfor lett noe tørt og oppramsende over deler av boken.
Den egner seg ikke til ren gjennomlesning, den er mer av et krigsleksikon til å slå opp i. Men grundig og velfundert er den. De fem forfatterne som står bak, har åpenbart ikke skydd noen anstrengelse for å hente frem nytt stoff. En stor godbit for krigshistorisk interesserte. Og rikt illustrert er det også.
YNGVAR USTVEDT