Han var den ekstreme individualisten som alltid var avhengig av andres hjelp. Han var gutten med vannskrekk som ble Stillehavets betvinger. Han var pasifisten som ble krigshelt. Han var den metodiske vitenskapsmannen som lot seg styre av intuitive innfall.
Paradoksene står i kø når det gjelder Thor Heyerdahl. Så lot han seg heller aldri fange inn av bastante kategorier.
Han foretrakk å følge sine egne spor. Før han var 35 år, hadde han da også opplevd mer enn nok til å fylle flere liv. Og ennå hadde han bare så vidt begynt.
Nasjonalikon
Ragnar Kvam må ha hatt et enormt omfattende materiale å forholde seg til da han skulle i gang med å skrive biografien om et av våre fremste nasjonalikoner.
Resultatet, slik det fremstår i dette første bindet, er både medrivende fortalt og edruelig disponert.
Bare av og til kjører forfatteren seg en smule fast i detaljer og overforklaringer. Særlig gjelder dette i bokens begynnelse, der Kvam tar seg vel god tid i skildringene av Heyerdahls møte med sin første kone Liv.
Det er noe gammelmodig og sentimentalt ha-stemt over språket her som ikke lover særlig godt for fortsettelsen.
Men ganske snart tar både forfatteren og historien fart, den baktunge starten blir fort glemt etter som vi virvles inn i et liv fylt til randen av dramatiske opplevelser og følelsesmessige berg-og-dal-baner.
Overbeskyttet barn
Kvam gir et interessant portrett av den unge Thors liv som et ekstremt overbeskyttet overklassebarn i Larvik.
Preget av foreldrenes kalde krig, og i stor grad isolert fra sine jevnaldrende, fikk den følsomme smågutten god tid til å gruble over livets store spørsmål - samtidig som han utviklet sin livslange fascinasjon for zoologi.
Senere var det fjellet som skulle bli den unge mannens fremste tumleplass. Han vendte bokstavelig talt ryggen til småbyen ved havet, og fikk utløp for sin fysiske virketrang i den norske fjellheimen.
Det var en grunnleggende sivilisasjonskritisk holdning og selvsagt ekte eventyrlyst som fikk ham og Liv til å legge ut på den lange reisen til polynesiske Fatuhiva, der de nygifte skulle tilbringe et år i så tett kontakt med naturen og elementene at det til slutt gikk på helsen løs.
Men oppholdet her ga ham også den første inspirasjonen til å utvikle sin teori om at Polynesia var befolket fra Sør-Amerika. Resten er historie. Dette første bindet slutter med «Kon-Tiki»s noe abrupte landkjenning på et rev ved Raroia i 1947.
Konfliktfylt krigstid
Da har vi også fulgt Heyerdahl-familien gjennom strabasiøse krigsår i Canada og USA, og Thor Heyerdahls konfliktfylte tid som frivillig i de norske styrkene. Mannen som først nådde fronten i Norge natt til 8. mai 1945, forlot det militære med løytnants grad. Ytterligere et paradoks i historien om Thor Heyerdahl.
Andre inntrykk som festner seg under lesningen, er at Heyerdahl kunne være både retthaversk, fordomsfull og bedrevitende, og at han med jevne mellomrom foretok dumdristige valg.
Men at en kombinasjon av karisma, intuisjon og stedighet alltid gjorde at han havnet på bena. Mannen med de ni liv. Jeg ser frem til fortsettelsen.
SINDRE HOVDENAKK