Et mer gjennomført egoistisk og grusomt menneske skal man lete lenge etter. Chang og Hallidays prosjekt er å skrive «den sanne historien» - etter flere årtier dominert av fortielse og historieforfalskning i Kina.
De har benyttet et enormt kildemateriale og brukt mange år på oppgaven. Mytene faller som perler på en snor.
Ta for eksempel den heltemodige «lange marsjen» som innledet Maos vei til makten. I realiteten skjedde denne troppeforflytningen etter et mønster bestemt av Maos ønske om å knuse sine politiske motstandere, hvor tusener av soldatliv ble sløst bort helt unødvendig. Forakten for menneskeliv skulle bare tilta med årene.
Boken viser også med all tydelighet hvor avhengig Mao var av støtten fra Moskva for å bli hersker over Kina. Langt på vei var det Stalins menn som sikret ham den unike posisjonen i partiet, og som ga de røde befalinger om hvordan de skulle gå frem for å slå sine motstandere.
Men det som gjør sterkest inntrykk, er beskrivelsene av Maos personlighet. Han fremstår helt uten talent som samfunnsbyggende lederskikkelse og kom seg utelukkende opp og fram gjennom manipulativ og hensynsløs fremferd. Det er nærmest utrolig at han ikke ble tilsidesatt av sine partikamerater på et tidlig tidspunkt.
Chang og Halliday har med dette gitt et svært verdifullt innblikk i en av det forrige århundrets mest dramatiske epoker i verdens folkerikeste land.
Noen ganger virker det riktignok som om forfatterne er så oppsatt på å gi Mao skylden for negative ting at det ikke blir helt overbevisende.
Men i sum er dette en imponerende bok om en mann som nå får sin velfortjente plass ved siden av Stalin og Hitler i kategorien «fiender av menneskeheten».
STEN INGE JØRGENSEN